Formuesskatt uten skatteflukt?

Øystein Stray Spetalen vil redusere formueskatten for å unngå at rike mennesker tar med seg formuen og flytter utenlands. Norge bør skjerpe betingelsene for skatteflyktninger, ikke redusere formueskatten.

Nye tall fra World Economic Forum viser at Norge har høy ulikhet i formue. Målt etter Gini koeffisienten har Norge en formuesulikhet på 0,8, som er svært høyt og høyere enn Storbritannia og Tyskland. Slike ulikheter er problematisk blant annet fordi folk med store formuer kan konvertere økonomiske ressurser til politisk makt. Det bryter med et grunnleggende ideal om at alle skal ha like muligheter til politisk innflytelse.

Det mest treffsikre virkemiddelet for å redusere ulikhet i formue er formuesskatt. Fordelingsutvalget fra 2009 slo for eksempel fast at formuesskatten har stor fordelingsvirkning, og at den «utgjør mer enn halvparten av skatten som de med aller størst formue betaler».

Ulempen med formuesskatt kan være at kapitalen tas ut av landet. Skatteadvokat Ernst Ravnaas har for eksempel argumentert for at formuesskatten har stor betydning for kapitaltilgangen. Han intervjuet ni nordmenn med stor formue som hadde flyttet utenlands. Syv av disse svarte at de ville flyttet hjem dersom formuesskatten ble fjernet. Ravnaas viste også at rike nordmenn som bor utenlands i større grad investerer utenlands, og at Norge derfor går glipp av investeringer og arbeidsplasser.

La oss anta at begge disse to argumentene er sanne. Formuesskatt er det beste virkemiddelet for å redusere ulikhet i formue. Men skatten har negative effekter fordi de som skattlegges vil flytte ut av landet og det er negativt for næringslivet. Hva bør vi gjøre?

I stedet for å kutte formuesskatt bør vi skjerpe betingelsene for de som er skatteflyktninger. I dag sier lovverket at folk som har flyttet ut av landet kan oppholde seg i Norge i 61 dager årlig. Bor du i London med millionformuen din kan du altså likevel oppholde deg i Norge nesten en sjettedel av tiden til tross for at man ikke betaler skatt.

Skatteflyktninger bør møtes med langt tøffere restriksjoner. De bør kun få komme til Norge under spesielle hendelser som alvorlig sykdom eller død hos nærmeste familiemedlemmer. Skatteflyktninger har tross alt valgt å flytte for å slippe å betale skatt, og man gjør ikke urett mot dem ved å begrense deres muligheter til å oppholde seg i Norge.
Hvorvidt en slik endring faktisk vil hindre folk fra å bli skatteflyktninger avhenger av hvor viktig det er for dem å kunne oppholde seg i Norge. Her trenger vi mer kunnskap om hvordan potensielle skatteflyktninger tenker. Dessuten forutsetter et slikt forslag at man kan skille mellom vanlige folk og skatteflyktninger slik at ordningen ikke rammer vanlige folk som bor i utlandet, men som ikke har flyttet ut for å unngå å betale skatt.

Dersom denne type skjerpelser gjør valget om å flytte vanskeligere, og ikke vil ha andre negative effekter bør det vurderes. Det vil gjøre det mulig at vi kan beholde mer av den risikovennlige kapitalen i landet samtidig som vi reduserer problematisk formuesulikhet.

Innlegget sto på trykk hos VG nett 01.04.2019

Kilder:

Global Finance Magazine (2019): Wealth Distribution and Income Inequality by Country. Downloaded from: https://www.gfmag.com/global-data/economic-data/wealth-distribution-income-inequality

NOU (2009): Fordelingsutvalget. Nr. 10.

Ravnaas, Ernst (2016) Formuesskatteflukten. Dagens Næringsliv 20.01 2016

LEAVE A COMMENT