Tall fra E24 viser at antallet nordmenn som har formue over 100 millioner har økt med 492 under solbergregjeringen. Forutsigbart nok fordømmes utviklingen av Audun Lysbakken, mens Siv Jensen like forutsigbart hevder utviklingen er bra fordi den bidrar til å skape flere arbeidsplasser.
Solbergregjeringen har senket formueskatten, og det er sannsynligvis en av grunnene til at det blir flere svært rike mennesker i landet. Hvorvidt dette skaper flere arbeidsplasser er kontroversielt og jeg skal la det ligge i dette innlegget. I stedet skal jeg gi et sett av grunner til hvorfor det kan være problematisk at vi får stadig flere styrtrike.
En første viktig grunn som jeg har omtalt i tidligere innlegg er at svært rike mennesker kan skaffe seg politisk makt som resultat av sine økonomiske ressurser. De kan for eksempel finansiere tenketanker og politiske partier og dermed oppnå innflytelse både over hva som settes på dagsorden og hvilke beslutninger som fattes. Dette er problematisk fordi det bryter med en grunnleggende tanke om at vi er frie og like og skal ha like muligheter til å påvirke den politiske prosessen.
Dette henger sammen med en annen grunn til å være mot for store forskjeller: det kan bidra til forskjeller i status og skape hierarkier. Store forskjeller i status og makt innebærer at noen gis mulighet til å dominere og kontrollere andre. Om jeg er rik nok til å finansiere en tenketank, mens du ikke er det, betyr det at jeg har større muligheter til makt og innflytelse. Dersom jeg har større muligheter for makt og innflytelse har jeg mulighet til å kontrollere og dominere andre.
I samfunn der noen har større muligheter til makt på grunn av sine økonomiske ressurser er det også fare for at de ubemidlede oppfører seg servilt og underdanig overfor de som befinner seg høyere i hierarkiet. De som kontrollerer arbeidsplasser og har finansielle ressurser man er avhengig av i et lokalsamfunn er mennesker man ikke ønsker å legge seg ut med, om ikke annet så av frykt for at de vil reagere negativt.
Servilitet og underdanighet kan igjen knyttes til selvrespekt. I samfunn med store ulikheter vil det være vanskeligere for de dårligst stilte å opprettholde respekt for deg selv dersom de på toppen har uendelig mye mer.
Summen av asymmetriske maktforhold, statusforskjeller, dominans og servile og underdanige borgere uten respekt for seg selv er et samfunn som går ut over de sosiale relasjonene som eksisterer. Det er vanskeligere å etablere genuine vennskapsbånd om det er store økonomiske forskjeller på folk. Dette kan gå ut over følelsen av fellesskap og skape et samfunn der folk er fremmede overfor hverandre. Derfor er det galt å hevde at det er uproblematisk at noen mennesker blir veldig rike. Sterk kapitalkonsentrasjon er negativt, ikke fordi det avler misunnelse, men fordi det har en rekke andre negative konsekvenser
Oppsummert kan vi si at følgende grunner kan benyttes for å argumentere mot en utvikling der det blir stadig flere styrtrike:
1) Ulikhet skaper stigmatisering og forskjeller i status
2) Ulikhet fører til at noen kan kontrollere og dominere andre
3) Ulikhet kan svekke selvrespekten til de dårligst stilte
4) Ulikhet kan føre til servile og underdanige handlinger
5) Ulikhet kan underminere sosiale relasjoner
Poenget er at disse grunnene henger sammen. Ulikheter i status kan føre til servile og underdanige borgere. Her er det altså en kobling mellom 1 og 3. Tilsvarende vil det at noen kontrollerer og dominerer andre (2) svekke kvaliteten på sosiale relasjoner (5). Samlet sett gir det som er omtalt i listen et robust forsvar for likhet og gode grunner til å fordømme en utvikling der det blir flere styrtrike.