Espen Gamlund
Det er jul og dermed tid for årets løgn om julenissen. Det har blitt fast tradisjon at foreldre lurer barna sine til å tro at det kommer en mann i rød drakt på besøk for å dele ut gaver til barn som har vært snille det siste året. Denne løgnen er så vanlig at vi knapt tenker over det. Men sannheten er at foreldre bevisst lyver for sine barn om at julenissen finnes. Er det moralsk i orden?
Det er allment akseptert at det er galt å lyve. Den som lyver forsøker å få den andre til å tro på noe som er usant. Foreldre som lyver om julenissen forsøker å få barn til å tro at det faktisk finnes en fyr med skjegg i rød drakt, som hvert år deler ut gaver til snille barn. Fordi løgn i utgangspunktet er galt, så trenger vi en god grunn for å lyve. Hva kan være en god grunn til å fortelle barn myten om julenissen?
En grunn kan være at vi «bare» har med barn å gjøre. Fordi de er sårbare så har de krav på beskyttelse. Det innebærer at det noen ganger kan være akseptabelt å lyve for barn. Vi forteller såkalte «hvite løgner» nettopp for å skjule sannheten for barn, fordi de ikke antas å ha forutsetninger for å forstå hvordan verden henger sammen. Når et kjæledyr dør, så sier foreldre kanskje at det har reist til dyrehimmelen. Det er ikke sant, men sannheten er antagelig for vanskelig å forholde seg til. Andre ganger igjen skryter voksne av hvor flinke barna er, på skolen eller i idrett, når de egentlig ikke mener det.
Kort sagt så vrir og vender vi på sannheten i møte med barn fordi de er barn. Denne uærligheten begrunnes med at det tjener barnas interesser. Vi lyver for barnas skyld. Hva så med løgnen om julenissen? Jeg mistenker at foreldre forteller den løgnen dels for barnas skyld og dels for sin egen skyld. For foreldrene har den underholdningsverdi, og for barna bidrar løgnen til å skape forventninger, spenning og magi i desember. Barn lever ofte i en fantasiverden hvor magi spiller en viktig rolle. Julenissen, tannfeen og påskeharen er en del av dette. Ifølge psykologisk forskning er det viktig at barn får bruke sin fantasi og sine kreative evner, og i så måte kan myten om julenissen være verdifull. Den lar barn fantasere om en verden hvor det tilsynelatende umulige er mulig.
Den gode nyheten er at det ikke er nødvendig å fortelle myten om julenissen for at barn skal oppleve magi. Det er så mye rundt oss som er magisk. Stjernene på himmelen, regnbuen, kameleonens fargeskift, universets opprinnelse. Listen over magiske naturfenomener er lang. Foreldre har ubegrensede muligheter til å stimulere barns kreativitet og nysgjerrighet gjennom å utforske verden rundt seg. De kan også lese eventyr og annen fiksjonslitteratur.
Det er mange måter å fortelle historien om julenissen. Man kan fortelle om helgenen St. Nikolaus, eller man kan velge en hvilken som helst fiksjonsfortelling. Det etisk problematiske oppstår når man bevisst forteller den som om det er sant. Mens fiksjon ikke har til hensikt å villede, er det nettopp det løgnen er tuftet på. Det er flott at vi lar barna utforske grensene for hva som er mulig her i verden. De må også få late som om julenissen finnes. Det er derimot problematisk dersom foreldre bevisst forsøker å få barna til å tro på noe de selv vet er umulig eller usant. Barn ser opp til sine foreldre og stoler på det de sier. Det bør ikke foreldre utnytte til å fortelle dem usannheter.
Hva så med foreldre som forteller barna sine at Gud finnes? Holder ikke de på samme måte barna sine for narr? Forskjellen her består i hva foreldrene selv faktisk tror på. Religiøse foreldre tror at Gud finnes, og derfor bedrar de ikke barna sine. Foreldre som forteller barna sine at julenissen finnes vet til forskjell at den historien de forteller til barna ikke er sann.
Noen tenker nok at løgnen om julenissen likevel er ganske uskyldig når alt kommer til alt. Det er ikke verdens undergang, og barna finner før eller senere ut at foreldrene har lurt dem. Men en slik løgn kan også ha noen uheldige konsekvenser for barna og samfunnet forøvrig. I vår tid, hvor løgnen om falske nyheter har spredd seg til alle verdens hjørner, er det problematisk å bevisst lyve for barn. Det nører opp under en allerede vanskelig grenseoppgang mellom det som er sant og det som er usant. Foreldre burde være gode rollemodeller når det gjelder å skille sant fra usant.
Hvis foreldre skal være gode forbilder så bør de også ønske velkommen barnas skepsis til myten om julenissen. Som nevnt blir barn etter hvert mistenksomme til den spinnville forestillingen om at mannen i rød drakt er ekte på samme måte som den hvite snøen på bakken er det. Når barna begynner å stille spørsmålstegn ved julenissens eksistens, så møter noen av dem foreldre som hardnakket forsøker å overbevise dem om at de tar feil. De imøtegår altså barnas fornuftige skepsis og kritiske tenkning med å gjenta løgnen. Det uttrykker en mangel på respekt for barn som voksende selvstendig tenkende individer. Dessuten er det en risiko for at det svekker barnas tillit til voksne. Hvis voksne lyver om julenissen, hva annet lyver de om?
En annen problematisk side ved julenissen er at han gjør forskjell på barn. Han setter som betingelse for at barn skal få gaver at de har vært snille det siste året. Dette er problematisk av tre grunner. For det første bryter det med den vanlige praksisen vi har med å gi hverandre gaver uten å stille betingelser. For det andre er det uklart hvem det er som avgjør om barna har vært snille eller ei. Er det julenissen, foreldrene, eller dem selv? Som barn lurte jeg på hvordan julenissen kunne vite hvordan jeg hadde oppført meg gjennom året. For det tredje utnytter en del foreldre dette som et ledd i oppdragelsen av barna. De kan si slike ting som «hvis du ikke har vært snill, så får du ikke gave av julenissen». Det er både etisk betenkelig og dårlig pedagogisk barneoppdragelse å benytte trussel som et ledd i å motivere barna til å oppføre seg godt.
Det er noen ganger galt å lyve, også til barn. La oss derfor være ærlige om at julenissen ikke finnes på ekte. God jul!
Publisert første gang i Dagbladet 21.12.2018.
https://www.dagbladet.no/kultur/la-oss-vaere-aerlige-om-at-julenissen-ikke-finnes/70580646