Month: januar 2018

De siste månedene har vi blitt servert historier fra kvinner verden rundt om seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn. Den såkalte ”metoo-kampanjen”, som startet i USA og senere spredte seg til andre deler av verden, inkludert til Norge, har satt søkelys på et problem som har vist seg å være større enn de fleste var klar over. Det problemet er menn som ikke respekterer kvinner.

Gjennomgangsmelodien i historiene til disse kvinnene synes å være menn som søker seksuell kontakt med kvinner som ikke selv ønsker slik kontakt. Denne seksuelle kontakten tar ifølge kvinnenes historier form av hensynsløs eller ufølsom oppførsel overfor kvinners grenser og behov. Det dreier seg om alt fra alvorlige tilfeller av seksuell trakassering og til mindre alvorlige tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. Detaljene rundt de historiene som fortelles er i liten grad kjent for offentligheten, og vi får kun vite kvinnenes versjon. Antagelig dreier noen av tilfellene av uønsket seksuell oppmerksomhet seg om klønete sjekking eller dårlig flørting.

Fellesnevneren for metoo-historiene er imidlertid menn som trår over en etisk grense i sin fremferd overfor kvinner, og som derigjennom gjør noe etisk galt eller klanderverdig. Regissøren som utnytter yngre kvinnelige skuespillere, musikkprodusenten som utnytter unge kvinnelige musikere på vei frem, professoren som utnytter yngre kvinnelige studenter, eller toppolitikeren som utnytter ungdomspolitikere med en drøm om et liv i politikken. Felles for disse mennene er at de utnytter sin maktposisjon til å oppnå seksuell kontakt med kvinner som ikke selv ønsker slik kontakt.

Men hva galt har disse mennene egentlig gjort? Hva består det etisk gale eller klanderverdige i? For det første er det slik at en handling ikke må kvalifisere som et lovbrudd for å gjøres til gjenstand for moralsk kritikk. Seksuell trakassering er i så måte hovedsakelig etisk og ikke juridisk galt. For det andre er det ikke nødvendig at den som anklages hadde til hensikt å gjøre noe etisk galt. Det er tilstrekkelig at vedkommende tok manglende hensyn til den som ble berørt av ens handlinger. Seksuell trakassering er således et uttrykk for hensynsløshet eller likegyldighet overfor andres følelser og grenser. Men slik hensynsløshet eller likegyldighet er likefullt klanderverdig.

For det tredje utviser de mennene som oppfører seg slik historiene beskriver, manglende respekt for de kvinnene det gjelder. Respekt er en viktig etisk verdi som stiller krav til oss. Respekt for personer krever for eksempel at vi ikke bruker et annet menneske utelukkende som et middel for å oppnå fordeler selv. En mann som i sin ukontrollerte søken etter seksuell kontakt med en kvinne, ender opp med å trakassere henne seksuelt, kan sies å bruke denne kvinnen utelukkende som et middel for å tilfredsstille sitt behov for seksuell kontakt. Mannen bryter derigjennom anerkjente prinsipper om respekt for kroppslig integritet og seksuelt samtykke.  Respekt for personer omfatter dessuten plikten til å respektere andres følelser. Det innebærer for mannens del å godta at kvinnen ikke har de samme lystene som ham.  Det er tillatt å tenke forbudte tanker, og det er tillatt å føle forbudte følelser, men det bør respekteres dersom den andre parten ikke deler de samme tankene og følelsene.

For det fjerde er det viktig å være klar på hvem som er de moralsk berørte partene av en gal handling. Det er forbløffende mange som ikke forstår at de har gjort noe galt, for eksempel at de har behandlet en kvinne på en måte som er moralsk uakseptabelt. Og denne manglende forståelsen – eller moralske inkompetansen – medfører en manglende evne til å se de moralsk berørte partene av ens feiltrinn, og dernest en manglende evne til å beklage skikkelig det gale man har gjort. La det være helt klart: Det etisk gale i metoo-sakene består primært i uretten begått mot kvinnene det gjelder. Trond Giske beklaget riktignok sin oppførsel på Dagsrevyen like etter at sakene om ham dukket opp i media, men han annonserte senere på Facebook at han trakk seg fra tillitsvervene i Arbeiderpartiet av hensyn til familien og partiet. Begrunnelsen hans burde isteden fokusert på det gale han hadde gjort mot de kvinnene som varslet om hans uakseptable oppførsel, og sekundært på hensynet til familien og Arbeiderpartiet.

Det har vært trukket frem at mange av metoo-sakene handler om menn med makt, som på grunn av sin dårlige oppførsel mister tillit. For eksempel hevder filosofikollega Eilert Jan Lohne i tilknytning til Trond Giske-saken at «det er tillitsbrudd denne saken dreier seg om, ikke krigsforbrytelser.» Men denne saken, og mange andre metoo-saker, handler primært om moralsk uakseptabel oppførsel av menn mot kvinner. Det er menn som med åpne øyne bryter moralske prinsipper om respekt for kroppslig integritet og seksuelt samtykke. Tillitsbruddet er en konsekvens av den uakseptable oppførselen. Og Lohne burde vite at man ikke trenger å gjøre seg skyldig i krigsforbrytelser for å fortjene moralsk fordømmelse eller kritikk. Seksuell trakassering holder i massevis.

Flere menn har uttalt den siste tiden at ”metoo representerer et veiskille”, at ”det er et før og etter”, at ”vi skal være på den rette siden”, og at ”metoo har fått meg til å våkne”. Disse uttalelsene skaper et uheldig inntrykk av at metoo har bidratt til å gjøre seksuell trakassering moralsk uakseptabelt. Men seksuell trakassering har vært moralsk uakseptabelt hele tiden. Slaveri ble ikke først galt når det ble avskaffet, men var galt også før den tid. Den moralske øyeåpneren i denne saken er i så måte ikke at seksuell trakassering er galt, men at så mange menn tilsynelatende har gitt blaffen i det. Hvis metoo-kampanjen har bidratt til noe, så er det til å avdekke de mange tilfellene av uakseptabel oppførsel fra menn mot kvinner, og til å sette det på agendaen.

Metoo representerer antagelig et historisk vendepunkt når det gjelder å ta et oppgjør med seksuell trakassering av kvinner. Det vil være et moralsk fremskritt hvis vi får bukt med problemet. Dersom menn i tiden fremover blir mer tilbakeholdne og kanskje også mer nervøse i sin fremferd overfor kvinner, så er det kanskje en god ting. For kvinner flest er nok en klønete mann å foretrekke fremfor en kåt og hensynsløs mann.

 

En kortere versjon av dette blogginnlegget er publisert i Bergens Tidende 25. januar, 2018.